"Herregud, så jo ut som at hun aldri hadde sett en gutt før" ler du og ser bort på Harry som rister på håret sitt igjen. Men da Harry skal se opp på deg igjen, forsvinner blikket hans en annen vei og før du vet ordet av det er det noen som prikker deg på ryggen. "Jeg tror du sitter på plassen min" sier hun med en rar stemme, en stemme du aldri hadde hørt før. Hvem var det? Og hvorfor var hun så direkte?

--- 

"Unnskyld?" spør du med en gang og snur deg mot henne. Der står en jente på omtrent din alder, brunt langt hår, drømme kroppen hadde hun også, rayban solbrillene satt perfekt på nesen hennes og hun lignet rett og slett en Victoria Secret angel. Det var noe som var så kjent med henne, men du kunne ikke sette fingeren på det. Hun begynner å le, og ser fra deg og bort på Harry. "Det var en spøk kjære deg... Kjenner dere meg ikke igjen?" spør hun og tar opp solbrillene. Og det var i øyeblikket du kunne se øynene hennes du kjente henne igjen. "Ally?" spør du og ser frustrert på henne."Tada, dere hadde vel ikke forventet å se meg her?" ler hun og legger en hånd på begges skulder. "Og jeg ser musikkvideoen førte til noe mer? Grattis" sier hun glad. "Så du følger med altså?" ler Harry og ser litt rart på henne. "Det er ikke lett å ikke komme over en artikkel av dere to der jeg kommer fra, det er overalt. Så det var kanskje like greit at jeg skadet meg da" fniser hun og retter blikket sitt mot deg. "Du må ikke tenke sånn Ally, det var utrolig leit at du skadet deg! Så du er bedre i foten?" spør du og ser ned på leggen hennes. "Den har aldri vært bedre" var det sisste hun sa før hun ble hentet av en kompis og forsvant rundt hjørnet og både du og Harry kunne puste ut.

Middagen var god og Harry hadde vært så gentleman hele daten, alt hadde vært perfekt og dere var begge to på vei hjem til Harry. Du skulle jo sove der, noe du gledet deg veldig til. Du var blitt så glad i Harry og følte deg så trygg hver gang han holdt rundt deg. Det hadde lagt seg skyer over New York, ganske mørke også, men det stoppet ikke dere for å gå hjem. Klokken var blitt ti om kvelden og heldigvis var det ingen i byen som kjente dere igjen. "Blir digg at musikkvideoen er ferdig filmet i morgen da" sier Harry og legger en varm arm rundt hoften din. "Ja, men du må si deg enig i at det var vært utrolig gøy" sier du og ser på han før du kysser han på kinnet. "Gud, nå var du søt. Du har leppestift kysse-merke på kinnet" ler du og tar det bort med tommelen din. "ikke ta det bort da, jeg må jo vise det fram" leke furter Harry. "Gi deg" mumler du og ser ned på skoene dine. Dere gikk i stillhet, så på de store bygningene rundt dere og gikk i deres egene tanker. Selvfølgelig var det ikke noen klein stemning, det var aldri det med Harry. Og utrolig nok begynte det plutselig å regne, passet ikke så bra ettersom at regnet var utrolig kaldt og du bare hadde på deg en liten topp. "Her, ta jakken min. Du ser kald ut" sier Harry og drar av seg jakken sin. "Aww, du er best" smiler du søtt. "Fy søren, det regner bare mer og mer, kom vi burde løpe" ler Harry mens håret hans blir fylt med vann. Du ler deg i hjel, hvor morsomt var det ikke å løpe hånd i hånd med kjæresten sin i regnvær? Plutselig stopper Harry. "Det er noe jeg må si til deg, og dette er det perfekte øyeblikket" sier han fort og ser deg inn i øynene. Hendene hans blir plassert på rumpa di og han ser deg dypt inn i øynene.